Opp klokka seks. Rive telt, morgenstell, frokost – god rutine nå. Allerede klokka 0710 var vi på vei. På de første to kilometrene så vi mange dyr. Vi kjørte etterhvert inn i Chobe nasjonalpark. Etter informasjon vi har fått, visstnok det området i Afrka med den største populasjonen av ville dyr. Blant annet skal det være 120000 elefanter i parken. Vi kjørte imidlertid helt fram til leiren i Savuti, dit vi ankom midt på dagen, uten å ha sett nesten et eneste dyr. Vi så to ugler i et tre. Den ene blir kalt White Faced Owl, og den andre Giant Eagle Owl.
Veien var etter forholdene bra, og bedre enn forespeilet.
Landskapet har vært veldig åpent, nesten som en kjempestor moltefloe. Det finnes en del spredte større trær. Store deler av områdene vi passerte var avsvidd. Dette er gjort med hensikt av parkforvaltningen. Etter noen år blir graset gammelt, og for å fornye vegetasjonen og gjøre den bedre for dyrene, så svir de av store områder regelmessig.
Det ble tidlig lunsj og en rolig ettermiddag der vi kunne slappe av med ei bok og en liten lur. Klokka 1540 bar det ut på nytt «game drive». Allerede etter knapt en kilometer oppdaget sjåføren at festet til en av støtdemperne bak var løsnet og hang bare i en bolt. Derfor måtte vi snu og foreta en rask reparsjon ved å stramme til denne bolten. Det er to støtdempere på hvert hjul bak, så krise var det ikke. Senere på kvelden dro guiden av gårde til noen kolleger og fikk fikset demperen ordentlig.
Vi kjørte til noen steinrygger som stikker opp av landskapet i dette området. Der kom vi over flere hunnløver med unger. Det ble noen uforglemmelige øyeblikk sammen med dette store dyret. Løvene var på vei ned til Chobe river for å drikke, og spaserte tilsynelatende uanfektet ved siden av bilen og over veien ned til elva. Like ved siden av løvene, i vannkanten var det noen små mangoer som uanfektet strevde med sitt.
Innimellom beiter flokker med impalaer. Alt virker så fredelig, merkeklig nok, når vi vet at her råder den sterkestes rett.
Kvelden ble avrundet med middag ved bålet. For meg ble ikke dette noe høydepunkt, menyen besto av maisgrøt og kylling (med masse bein). Deretter kikket vi litt på hverandres løvebilder før vi krøp til køys i nitida.
Tanker om ensomhet
Gamle hannelefanter på vandring har for meg blitt et bilde på total ensomhet. Uønsket av alle sine frender, helt alene, vandrende inn i solnedgangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar