Sjuende dag, torsdag 23 september

Etter frokost i leiren satte vi oss på syklene. Planen var sykle fram til kl 12, og det ble 110 km. Bente kjørte seks mil. Damene kjørte i forveien og fikk et ganske stort forsprang. Vi hadde delvis medvind, og farten kom opp i 35 - 40 km/t.

Folk vil gjerne bli fotografert. Her er det en del unger som kom og ba om å bli tatt bilde av. De holdt på å krype inn i kamerat. Og ikke bare ungene, rett som det er så ber også voksne om å bli tatt bilde av.

Drømen om  bil er tilstede også hos disse ungene, og her er det tydeligvis ikke siste hit fra leketøysbutikken som gjelder.

Målet denne dagen var Ngami Lake. Dette var ekte villcamping ved kanten av en sjø. Føsteinntrykket var fantastisk, for vatnet sto innover land og det var irrgrønt av alger. Her var det masse fugler, og en del esler.

Området ved Lake Ngami var helt dekket av irrgrønne alger. Her er en del ungdommer fra lokalmiljøet på plass for å hente vann til muring. Trolig var det dugnad, for de bragte med seg melkekartoner med tradisjonelt øl, og det hadde sin virkning.

Comic hadde en overraskelse til oss denne kvelden. Han hadde tatt kontakt med den lokale høvdingen slik at vi fikk en samtale med han. Etter en kort kjøretur på ettermiddagen kom vi til landsbyen Sehithwa, og møtte høvdingen Nguvauva. Vi møtte han heime, og det var tydelig at de slappet av i solsteiken for det var veldig stille da vi kom dit. Høvdingen, 82 år, kom etterhvert ut, og vi satte oss på «tingplassen», som kalles for Kgotla. Han fortalte om folket og arbeidet sitt. Rundt oss var det mange unger i alle aldre. Ungene satt lenge rolig så på før de begynte å leke ganske fredelig. Men da rakte høvdingen handa rolig i været, og dermed satte de seg rolig ned igjen.

Vi er på besøk i kgotlaen i landsbyen. Dette er det samme stedet som høvdingen behandler tvister mellom folk.

Til kgotlaen kommer folk med sine problemer og konflikter. Høvdingen megler mellom partene. Her avgjøres ekteskaps- og familiproblemer, og andre uenigheter som oppstår i lokalsamfunnet. I hans område var det kvegtyveri som var det mest vanlige saksområdet. Alle er velkommen til å høre på det som skjer i Kgotlaen. 20 – 30 % av alle tvister avgjøres her. Myndighetsområdet er begrenset, og det er det vanlige rettsvesenet som overtar dersom partene ikke blir enige i Kgotlaen.

Her er høvdingen vi besøkte. Han var en ærverdig mann som innga respekt både hos oss og hos sine medborgere.

Denne høvdingen viste seg vise en visehøvding som tjenestegjorde for sin brors sønn, mens denne var i Namibia. Som chief får han en månedlig betaling fra myndighetene.

I Botswana har de fortsatt dødsstraff, men den blir ikke brukt. Vanlige straffemåter er bøter, pisking eller fengsel. Comic, guiden, fortalte at han hadde sett sin kone gi en dømt tre piskeslag. Skal tro hva som var tema ved middagsbordet den dagen?

Menneskene i dette området tilhører to ulike stammer, banderos og herreros. Høvdingen var bandero. Stammen hans ble fordrevet fra Namibia av tyskerne i 1944. De har drevet med kveg, men i 1994 fikk de munn og klovsyke i området, og alt kveget måtte slaktes ned. Det betydde at folk måtte skaffe seg annet arbeid for å opprettholde livet.

Etterhvert har de startet med kvegdrift igjen, men det er store begrensninger på transport og bevegelse både for levende dyr og for slakt. Mange plasser langs veien er det kontrollposter med veterinærer som passer på. De håper nå at begrensningene kan fjernes, men det gå rykter om munn og klovsyke i Zimbabwe, så de er usikre.

Høvdingen lurte også på om det var noe vi som besøkere reagerte negativt på i Botswana. Ikke uventet ble systemet med medgift i form av kyr tatt opp (eller som vi europeere sier; kjøpe kona). Videre er det flere som har blitt opprørt over at det tilsynelatende urimelige i at staten sørger for gratis skole til alle barn, men at en del unger ikke får komme på skolen fordi foreldrene ikke har råd til skoleuniform. Søppelet som vi har observert over alt, ble også nevnt. Jeg vet ikke om samtalen ble så fruktbar. De forsøkte å forklare rasjonelt hvorfor det er som det er. Men det er ikke så greit fordi det vi reagerer på, er dypt forankret i gammel tradisjon og ikke i rasjonell tankegang.

Solen har akkurat gått ned over landbyen vi besøkte.

Vi ga også anerkjennelse for måten de har bygd opp samfunnet sitt på, og for flere gode sider knyttet til familie og måter å løse tvister på.

Vel tilbake i leiren fikk vi virkelig oppleve mygg på nært hold. Etter ha kledd oss godt i lange klær, sprayet vi oss godt med myggolje. Selv om det var mygg, så var det likevel ikke til å unngå at vi fikk noen stikk. Verre var det at vi var fri for vatn til vask på grunn av at vanntanken var lekk.

Solnedgang over kgotlaen. Solnedganger innbyr til litt billig effektmakeri, men solnedgangene i Afrika er ulike alle solnedganger jeg har sett.