Sekstende dag, 2. oktober

I går kveld ble det veldig sen kveld fordi jeg arbeidet med bloggen. Derfor var jeg ikke oppe før kl 0730 i dag. Frokosten var nesten bedre i bushen. Også her er det nok en del å utsette på organisering og effektivitet, selv om dette er et firestjerners hotell. Poolen er igjen overlatt til menneskene, og jeg aner ikke hvor alle froskene har blitt av.

Det virker som om de fleste vil ta det med ro i dag. Det blir vel en tur til sentrum for å se på livet der.

Nå har jeg vært der. Som ventet var det en broket by. Det er mange som vil selge ting. Allerde da jeg gikk ut av drosjen utenfor museet i byen, var det en som kom bort for å selge penger fra Zimbabwe. Pengesedler pålydende billioner av lokal valuta selges som suvernirer.

Museet i  byen var utrolig fint og interessant. Det består av ulike samlinger, blant annet en arkeologisk samling som var interessant å se. Dessuten har de en egen David Livingstoneutstilling som også var severdig. Videre historiske og naturhistoriske samlinger. Alt var presentert på en skikkelig fin og pedagogisk god måte. Ja  museet lignet utrolig mye på Vitenskapsmuseet i Trondheim, både når det gjelder typer utstillinger, utstillingsmetodikk og faktisk også eksteriør og interiør. Og det museet er som kjent veldig bra.

Deretter kikket jeg litt på gatelivet. De myldrer av folk som gjerne vil selge ting. Utrolig mange selger mobiltelerfoner fra gata. Andre har svære kar  fulle med ladere til mobiler. Stort sette enkle forretninger med enkelt vareutvalg. Innimellom er det mer spesialiserte forretninger for hvitevarer f eks.

I ene enden av gata var det moderne forretninger med vareutvalg og ferskvareavdelinger helt på høyde med hva vi har i Norge. Sparkjeden ser ut til å være representert alle steder, også her. Det var også et vaktselskap som jeg har sett i Norge.

Jeg kom over to markedsområder. I det ene var det afrikanske suvernirer og tradisjonelt håndtverk. I det andre solgte de alt mulig. Jeg så mat og frukt, grønnsaker, svære stabler med alkohol som ble solgt rett fra gatebod, masse sengeklær (mest lodne fleecetepper og puter), rørleggervarer - ja alt du kan tenke deg.

 

Jeg hadde avtale med drosjesjåføren om å kjøre meg tilbake til hotellet kl 12, og det var bra tidspunkt. Varmen på denne tiden av døgnet er veldig sterk. Det var en interessant kar å snakke med. Han fortalte at arbeidsledigheten i landet er svært stor. Han likte ikke Mugabe i Zimbabwe, og hadde håp om bedre tider også der når han dør. Ellers mente han at Zimbabwe var et veldig fint land. Dessverre sa han, - så ødelegger politikerne. Som eksempel nevnte han deres egen store president Kenneth Kaunda, som innførte en politikk der hvite farmere skulle vekk. Resultatet sa han, var at økonomien i landet gikk rett ned. Når Kaunda innså feilgreppet og gjorde om beslutningen sin, så gikk økonomien opp igjen fortalte han. Mange kvite farmerer som har måtte rømme fra Zimbabwe og flytte til Zambia. Han hevdet at de var velkomne, og at de betyr mye for økonomien i landet.

Det er lite å utsette på omgivelsene

Huset jeg har bodd i 

Klokka er 2130, og vi er omsider ferdig med middagen. Det tok sin tid. Vi stilte i matsalen kl 1830, måtte vente litt før vi fikk bestilit maten. Etter 1,5 timer fikk den første matens som var bestilt. For min del bestilte jeg en pizza, og den kom etter et par timer venting, Ivar skulle som vanlig ha halvrå biff - og når han fikk den etter ca to timer var den grå som ei vadmelsbukse. Angelika fikk aldri maten sin. Stemningen rundt bordet vekslet mellom stor frustrasjon, overbærenhet og undring.

For meg som har organisasjon og ledelse som fagområde ble det egentlig en ganske underholdende og tankevekkende kveld. Det er lett å finne overflateforklaringer, men det er nok ikke en enkel forklaring på hvorfor det blir som det blir. Vi kan også si - dette er Afrika - og legge grunnlaget for fordommer og myter.

Min etteranke er at disse landene tar mange tiårs utvikling hos oss i et jafs. Hvor langt tilbake i vår historie må vi for å finne paralleller når det gjelder ledelse, organisering og effektivitet? Med handa på hjertet tror jeg ikke vi skal lengre tilbake enn til førti/femtitallet i Norge.

De menneskene som betjener kjøkkenene, restaurantene og hotellene er ganske unge mennesker. Trolig er mange av dem vokst opp i landsbyene, under enkle og primitive kår, med de svarte maisgrytene som kjøkken og måltid. Organiseringstemaene og arbeidsprosessene har vært enkle og kjente, og innrettet mot å møte kravene i familien. Effektivitet i form av tid har nok også en annen betydning enn i vår vestlige og effektive verden.

Så kan vi alltids gå inn med råd og eksperter for å bøte på symptomene. For min del tror jeg det i større grad dreier seg om å skape positive læringsprosesser. Folkene vi møter er ivrige, og vil mye. Så trolig må vi inn å arbeide med selve forutsetningene for læring og utvikling. Da må vi nok sette fokuset på ledelse. Slik jeg opplever det, så er maktavstanden fra ledere og til de vi skal lede stor. Frontpersonalet, de vi møter, har liten myndighet, og må stadig snakke med sine overordnede for å fikse selv de enkleste ting. Vi ser også hvor tungrodde adminstrative systemer som finnes over alt. Kvitteringsblokker og andre typer blokker med blåpapir brukes over alt - og selv de mest uvesentlige data skal med - redselen for å gjøre feil er tydelig stor, og dermed begrenses også eierskapfølelse, læringsmulighetet og utvikling.

Det viktigste jeg vil si med dette er at vi ikke må falle for lette forklaringer og karakteristikker. Utvikling tar sin tid, og den viktigste utviklingen kan bare skje gjennom egen læring.

Selv er jeg god og mett og ganske så fornøyd med livet. Grethe har lovet meg fårikål når jeg kommer heim igjen, og det ser jeg fram til.