Niende dag, lørdag 25. september

Vi har ei god natt bak oss. Velorganisert leir og rolig start på dagen. Det gamle teamet stakk av gårde allerede 0630, pyntet og ordnet. God mat og god tid.

I og med at vi skulle inn i deltaet måtte vi pakke om en gang til. Denne gangen var poenget å minimere bagasjen vi skulle ha med. Og det er utrolig hva som går ned i en liten ryggsekk. Alt av kabler, ladere, telefon og pc var plutselig unyttig, og bare basale ting ble med. En liten refleksjon: Ett kilo med ledninger og ladere, og hvor kommer alle de mørke klærne fra? I tillegg tre bøker med Paissilainen og «Et lite stykke norgeshistorie». Dette er vel også første gangen på 20 år at mobilen er helt uten nytte i flere dager.

Etter at vi brøt leir ble vi kjørt et lite stykke med bil ned til vatnet. Der ventet det sju nye karer. De var stakere og skulle bringe oss inn i deltaet. Etter ha lastet alt av pargas, kjøkkenutstyr, stoler og bord, mat og vatn ombord i en stor båt med påhengsmotor, ble vi fraktet inn i deltaet ved hjelp av en annen båt som var innredet for passasjerer. Første del av ferden gikk i noe som minnet om en innsjø. Her støtte vi for første gang på flodhester som lå i vatnet. Vi så bare øverste delen av hodet. Båtføreren holdt god avstand, fordi han ikke visste hva som befant seg under vatnet. De dukker, og når det er dypt nok kan en ikke se dem. Så bar det videre i full fart på trange kanaler med høye papyrusplanter på begge sider. Et stykke inn i deltaet fikk vi se en liten krokodille som lå og solte seg i en tørr skråning.

Etter ha kjørt ca 45 minutter, måtte vi frakte alt utstyret over en liten holme. På den andre sida ventet de tradisjonelle kanoene som brukes i deltaet. De kalles mokoroer, og var opprinnelig laget av uthulte trestammer. Nå for tida er de laget av glassfiber for å spare tre. Men de er nøyaktige kopier av de opprinnelige. Mokoroene er lange, smale og flatbunnete. Veggene skrår innover.

Etter ha fått all lasten om bord, ble vi plassert to i hver mokoro. Stakeren som står bakerst, skyver båten gjennom vatnet. Noen ganger var det bare så vidt det var fuktig der vi presset oss fram. Det var behagelig sitte på, noen få centimeter fra vatnet. I deltaet er det et yrende fugleliv, store og små fugler i alle verdens farger. Den majestetiske fiskeørna støtte vi på ganske fort. Den er kvit og svart og kalles audi på setswana..

Etter hvert kom vi fram til en øy i deltaet og slo leir. Vi ble nok en gang advart mot å bevege oss ut av leiren, fordi vi var omgitt av både elefanter, flodhester, krokodiller, leoparder, slanger og edderkopper. Både i og rundt leiren var det møkk etter både elefant og flodhest.

Allerede kl 1130 var leiren etablert og etter lunsj kunne vi slappe av i teltene. Kveldens aktiviteter startet først etter at sola hadde passert det høyeste på himmelen. Da faller temperaturen og det ble lettere for stakerne.

Ut på ettermiddagen dro vi på tur med mokoroene til ei lita øy lengre inn i deltaet. Turen dit tok vel ca 40 minutter. Der vandret vi rundt og ble fortalt om dyr, fugler, planter og lokale tradisjoner.

Dette er hva elefantene trolig så...

Plutselig kom vi over tre store hannelefanter som gikk og beitet. Guiden ledet oss sikkert næmere. Han var opptatt av at vi alltid skulle ha noe mellom oss og elefantene. Det var noen spennende minutter. De var opptatt med å spise, men så oss nok uten at det syntes affisere dem nevneverdig.

Vi ble også vist mange planter og hvordan de har blitt brukt på ulike måter, bl annet som medisin. Ellers er det spennende se hvordan planter og dyr lever sammen og utnytter hverandre.

På øya var det mange stor baobabtrær. Når elefantene går løs på dem, så klarer de etterhvert å få dem overende, selv om diameteren var opp til to meter. Elefantene er på jakt etter den saftige veden i trærne. Tørket er denne veden omtrent som papp, både i konsistens og i vekt..

Tilbake i den velorganiserte teltleiren var middagen klar. Chilli con Carne og ris var på menyen. Det ble en trivelig kveld rundt bålet, og mange opplevde dette som den beste dagen så langt. Stakerne holder til i sin leir, det er bare guiden Lex og kokken Allan som er sammen med oss. Allan bakte brød i gryte over åpen ild.