Åttende dag, fredag 24. september

På grunn av vassmangel ble det en litt stusslig start på dagen, da vi ikke fikk vasket og barbert oss skikkelig. Veldig fint vær.

Ivar, Bente, Knut, Marit, Angelika, Harald og Wolfgang slapper av etter frokosten.

Vi syklet fram til kl 12, og med en planlagt pause kl 10. Men trucken hadde kjørt fort og langt, så vi nådde den ikke før kl 1050. Og dermed ble det et nytt oppgjør mellom Ivar og Comic. Marit og Bente satte seg på trucken etter denne første etappen, mens vi andre fortsatte fram til kl 12. Dagsetappen ble på 83 km med en god del motvind. Syklingen i dag skjedde på smalere veier enn før, men det gikk radig unna. Som vanlig var det spurt mot bussen og jeg noterer ihvertfall 1,5 seire. Jeg dro opp den siste spurten, og Ivar og jeg er litt uenige om hvor mållinja gikk så jeg ga meg kanskje for fort.

Bente, Ivar, Knut, Marit, Harald, Comic og Steinar - foran sitter kokken Alex. Hele det syklende laget med Radio Shack trøye fra Foss Sykler/TREK.

Etter ha spist lunsj fortsatte vi til Nguma Lodge. Veien var smal og sandet, og etter en kilometer kjørte vi oss fast. Kokken Alex formelig svømte under bilen og skuffet sand til begge sider med bare hender. Etter litt om og men, kom vi oss løs, men det var ingen mulighet for nå fram til leiren med den bilen vi kjørte. Derfor ble vi overført til den mer hensiktmessige Land Roveren som Bushway Travels kjører.

Med denne bilen gikk det i full fart til Nguma Island Lodge. Her var det helt nye omgivelser for oss. En stor leir bygd opp blant høye trær, helt ute ved vatnet i deltaet og delvis bygd opp fra bakken. Vi fikk mange advarsler om ville dyr, krokodiller, edderkopper, slanger osv.

Det var godt med en skikkelig dusj. Jeg fikk også vasket en del klær i all enkelthet. Teltene kom fort opp, og det var klart for lading av batterier. Men den gang ei, av en eller annen grunn stopper de aggregatet kl 18.

For første gang fikk vi en følelse med det nye teamet på to som skal følge oss: Lex, som er guide og Allan, som er chef. Vi går altså fra et mannskap på fem til to. Middagen var sjeldent velordnet og god. Improvisasjon, god vilje og smil er erstattet med organisering, effektivitet og smil. Fra grillen fikk vi servert borowürst, som er en form for grov kjøtttpølse og semulegrøt i stedet for potet. Til dette var det en god saus.

Vi tok også avskjed med det gamle teamet vårt med taler og gaver. Litt vemodig også, for det var folk som virkelig ville oss vel og som vi ble godt kjent med. Men forutsetningene deres for lykkes veldig bra var ikke så gode. Bilen var lite egnet, og de hadde stadig problemer og måtte improvisere for å få ting til gå.

For anledningen hadde de to damene virkelig pyntet seg, og ikke aner jeg hvordan de klarer holde seg så rene og pene midt oppe i sotete gryter og sand.

Alex som er veldig glad i mat, ble nesten ikke ferdig med spise denne kvelden, til de andres store fornøyelse. Han var strålende fornøyd, - en veldig bra tur sa han.

Etter middag hadde Harald tatt med seg alle fem på bar og spandert på dem. Han er en snill, pratsom og godhjerta mann og de hadde hatt det koselig.