Tolvte dag, tirsdag 28. september

Tidlig morgen. God frokost som vanlig. Har brukt tid til skrive på bloggen. Det er lader i bilen, så nå er den saken løst. Alt er velorganisert, og ting går raskt og lett uten mas og kjas.

Gjennom hele dagen kjørte vi gjennom Moremi. Allerede 500 meter fra leirplassen vår, fikk vi en forsmak på hva dagen ville bringe. I sanden på veien var det ferske spor etter to løver. Dette skapte forventninger selv om vi ikke så dyrene. Før lunsj så vi en mengde ville dyr. Store flokker med impalaer, sebraer, elefanter, giraffer. Det er sandvei med masse hull, noen ganger er dekket ganske fast, andre steder løst. Det er viktig å holde farten oppe i løs sand, for det kan være vanskelig å komme igang igjen hvis en stopper opp. Her og der er det elver og dammer som må forseres. Da får vi beskjed om å løfte opp det som står på golvet slik at det ikke skal bli vått. Sjåføren er dyktig og det er utrolig hva bilen presterer.

Leoparden tok bare et overblikk over situasjonen. Så lusket den rolig forbi bilen og forsvarnt inn i bushen.

Plutselig sto det en leopard som kikket på oss, ti meter foran bilen. Sjåføren ble nok litt overumplet. Han skulle advare oss mot å stikke hender og annet ut av bilen, samtidig som han skulle kontrollere bilen. Leoparden ruslet rolig rundt bilen, og tuslet inn i skogen. Dette var en stor opplevelse. Leoparden er nattdyr, og det er få som opplever å se den i dagslys.

 Etter å ha kjørt ut av Moremi via North Gate kom vi etterhvert fram til leirplassen vår. Alle leirplassene er regulerte, selv om det ikke finnes noen bekvemmeligheter. Det er ikke lov å campe utenfor disse områdene. I det området vi skulle campe, var det veldig mange biler og folk. En del er på organiserte turer slik som oss, mens andre kjører egne biler og er på en avansert form for campingtur. Mesteparten av disse ser ut til å komme fra Sør Afrika, men også en del fra Zambia. Det er stort sett bare kvite mennesker som er på tur. De svarte arbeider som sjåfører, kokker, oppsynsmenn osv.

Leirslagningen gikk veldig fort, og etter en kort rast var vi klar for «Night drive», dvs vi skulle ut på ny kjøretur for å lete etter dyr i mørket. Og det ble en spesiell opplevelse. Vi dro i ca 1730, og hadde ca en time på oss før det ble belgmørkt. Vi støtte raskt på en flokk med bøfler. De er store og med tykke utstående horn. Flodhester og store flokker med elefanter så vi også. Etter som mørket falt på, dukket det opp nye arter. Guiden søkte med lykt foran og til side for bilen. Det glimter i øynene til dyrene, spesielt de som er tilpasset nattliv.Og i løpet av de timene vi var ute, så vi i tillegg til de som er nevnt: villkatt, springhare (en bitte liten kenguru som bare er ute om natten), villsvin, krokodille, impalaer som hadde samlet seg i store flokker for natten, ugle, sjiraff, tesebie (verdens raskeste antilope) og gnuer. Det var to løver i området, men en privatcamper hadde hoppet ut av bilen og skremt dem, så de var ikke mer å se. Dyrene kjenner seg trygge så lenge vi holder oss i kjøretøyene.

I området som heter Khwai, er det en organisasjon som heter Khwai Development Trust. Den er opprettet for å gi noe tilbake til befolkningen i området fordi de har tapt rettigheter og muligheter når viltreservatet ble opprettet. All drift og fortjeneste av campingplasser og lignende i området går til denne trusten. Pengene brukes til beste for befolkningen i området, til ulike utviklingstiltak, men også til direkte «nødhjelp» til fattige som ikke har mat.

Gruppen fungerer bra. Vi har ikke blitt utsatt for store belastninger av noe slag, så vi kan ikke sies å være et team, men vi løser oppgavene våre ved leirslagning osv ved at parene arbeider sammen. Min parkamerat er Harald, og vi er alltid kjappe både med å få opp teltet og å få det ned igjen.

Språkferdighetene i gruppen er litt ulike. Norsk og tysk gruppe, og kommunikasjonen med guide og kokk foregår på engelsk. Wolfgang er kanskje den som har det vanskeligst, fordi han stort sett bare snakker og forstår tysk.

En god dag med mange opplevelser.