En utrolig fin dag går mot kveld. Jeg har tidligere fortalt om syklingen i dag, og hvor bra den var. Denne plassen er helt utrolig fin. Den ligger ved Thamalakane River. Denne elva har vært tørr i mange år, men er nå fylt med vatn igjen. Utorlig nok er det et enestående dyreliv, fisk og det som hører med. I elva er det både krokodiller og nesehorn, men vi har heldigvis et godt gjerde mellom oss og elva.
Det er forøvrig en enorm forskjell å komme fra de utbrente og svært tørre bushområdene og til denne delen av landet. Vi slappet av ved poolen omtrent som i syden. Etterpå har vi hatt en fin middag i leiren vår. Samarbeidet mellom oss som deltar og de som sørger for at vi har det bra, kokkene og de andre, blir bare bedre og bedre. Læringskurven er bratt på begge sider, men det virker som om kokken har tatt signalene om at vi egentlig bare ønsker brød, litt ost og syltetøy til Ivar for å være fornøyd på morgenen. i starten var det utallige retter med egg i flere varianter, bønner og pølser. Og når alt dette skal tilberedes etter hver andre i de samme grytene så tar det på tida. Menyen til kvelds var spaghetti med kjøttsaus, søtpoteter og stuing av gulerot/nepe.
Middagen inntas mens vi sitter rundt bålet. Så langt har det gått nå, at Angelika har bestemt seg for å anlegge bålplass i hagen i Duisburg.
Nå sitter jeg i baren sammen med Harald. Han drikker gin tonic og jeg juice. Han er storlig imponert både over internettets muligheter og mine touchferdigheter på pcen.
Ellers har vi hatt en god prat med kokken som heter Alex. Han har jeg fortalt om før. Men samtalene med han røper noen av de forskjellene som tross alt er i dette samfunnet. Han har ingen kuer, og har derfor ingen mulighet til å gifte seg med sin kjære. Han tror ikke på vitenskapsmennene som hevder at vi har samme sol og måne her og i Norge. Kort og godt - en kjekk kar som ikke har fått sjansen til utdanning. Comic - guiden - derimot er veldig bevisst på betydningen av utdanning og språk. Han har også en viss utdanning. Men da jeg viste han bildene av heimplassen min på Os med en uvanlig blå himmel i bagrunnen, så utbrøt han forundret - men er det ikke svart hos dere. Han trodde tydeligvis at Europa er en eneste forurenset verden. Men egentlig har ingen av dem klare formeninger om hvor Norge er. Blant annet ble det spurt om vi grenser til Etiopia.
Jeg foreller ikke disse historiene for å henge ut folk, men mer for å vise at vi kanskje ikke er i verdens sentrum, og også hvor forskjellig utdanning og opplysning som eksisterer i dette samfunnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar