Kveld i Maun 22. september 2010

En utrolig fin dag går mot kveld. Jeg har tidligere fortalt om syklingen i dag, og hvor bra den var. Denne plassen er helt utrolig fin. Den ligger ved Thamalakane River. Denne elva har vært tørr i mange år, men er nå fylt med vatn igjen. Utorlig nok er det et enestående dyreliv, fisk og det som hører med. I elva er det både krokodiller og nesehorn, men vi har heldigvis et godt gjerde mellom oss og elva.

Barn i Maun. De var nok på vei heim fra skolen, og kom og ba om å bli tatt bilde av.

Det er forøvrig en enorm forskjell å komme fra de utbrente og svært tørre bushområdene og til denne delen av landet. Vi slappet av ved poolen omtrent som i syden. Etterpå har vi hatt en fin middag i leiren vår. Samarbeidet mellom oss som deltar og de som sørger for at vi har det bra, kokkene og de andre, blir bare bedre og bedre. Læringskurven er bratt på begge sider, men det virker som om kokken har tatt signalene om at vi egentlig bare ønsker brød, litt ost og syltetøy til Ivar for å være fornøyd på morgenen. I starten var det utallige retter med egg i flere varianter, bønner og pølser. Og når alt dette skal tilberedes etter hverandre i de samme grytene så tar det på tida. Menyen til kvelds var spaghetti med kjøttsaus, søtpoteter og stuing av gulrot/nepe.

Middagen inntas mens vi sitter rundt bålet. Så langt har det gått nå, at Angelika har bestemt seg for å anlegge bålplass i hagen i Duisburg.


Vi har også møtt en representant for Bushway Travels. Dette selskapet skal følge oss gjennom Okawango om noen dager og til Stanleyville i Zambia. Han ga et positivt inntrykk på alle vis. Og vi fikk oppklart en misforståelse - stakkars Thusi. Det viser seg at Thusis selskap egentlig er underleverandør til Bushway Travel, og at det er de som har lagt opp dagplanene, som har vist seg å bli temmelig urealistiske. I tillegg har vi anklaget han for å ha gitt alt for blomstrende omtaler av utsikter og landskap - et landskap som vi faktisk har store problemer med å se forandringer i - bortsett fra områder som er helt utbrente. Unnskyld Thusi!


En annen sak når det gjelder Thusi. Han regner nå med å måtte stå til rette for onklene sine for å lokke uskyldige nordmenn ut på vanvittige eventyr i Botswana. Bestemora er redd for at han dreper oss.