Avreisedag torsdag den 16. september

Kjørte til hytta på Os i går. Dagen startet tidlig. Allerede klokka seks var søvnen unnagjort. Dagens første økt gikk med til å å få hybridsykkelen i god skikk. Vask, smøring av lager og demontering bagasjebærer og ekstra vekt gikk unna i en fei. I går fikk jeg greie på at tre av de andre likevel skal kjøre racersykkel. De har funnet noen dekk som skal være bra. Lysten til å bruke landeveissykkelen er imidlertid så stor at jeg bestemte meg for å gjøre ett forsøk til på å skaffe dekk. Hybridsykkelen må imidlertid med på lasset til Gardermoen, i tilfelle jeg ikke lykkes med å skaffe dekkene. Grethe er med på turen, og skal ta bilen heim igjen. Nedover Østerdalen brukes tida til telefonering med sykkelbutikker langs ruta.. Viljen til å hjelpe er stor, og omsider blir det napp. Sport 1 ved Oldrud City har dekk jeg kan bruke. Selv om det blir noen kilometer ekstra, så legges turen dit. Der treffer vi på en hyggelig kar i et kjemperotet sykkelverksted. Han ordner dekk, gir skikkelig rabatt og monterer «gratis». Dette er en stor seier. Endelig er det 100% sikkert at jeg kan kjøre racersykkel i Afrika, og hybriden kan bli med tilbake til hytta på Os.

På Gardermoen møtes vi for første gang alle som skal være med på turen. En broket gjeng som jeg skal komme tilbake og presentere etter hvert.

Som vanlig var tankene på jobben, og den mest grunnleggende dårlige samvittigheten i forhold til alt jeg burde ha gjort ble forsøkt stagget ved hektisk innsats på PC og mobil helt fram til flyavgang. Nå håper jeg denne følelsen slipper taket, - men Gud vet. Å reise til Afrika er ikke hva det var. Før reiste folk ut som misjonærer, eventyrere eller røvere. Om de kom heim, og når, var nok åpne spørsmål. Mange hadde sikkert ikke kommunikasjon heim til Norge i det hele tatt. Slik er det ikke lenger. Nå er mobil og PC like tilgjengelig der som heime – og dermed er også jobben nær. For å få avstand til hverdagen må jeg nok bruke viljen.

Flyturen til London startet 1505. Og vi fløy videre fra Heathrow kl 20 norsk tid. Jeg har aldri vært ombord i et så stort fly – en Airbus 340 med plass til 600 passasjerer tilhørende South African Airlines. Ombord er det servering av mat og drikke, ingenting å utsette på det. Teppe har vi fått, og røde og blå masker til å ha for øynene. Det er en lang flytur, ca 12 timer. Lange flyturer er en belastning for kroppen, og vi blir oppfordret til å drive med fysisk aktivitet – f eks å løfte føttene fra golvet og vifte med tærne – det er trening det, - og så ikke glem å rynke panna!.

Fin jazz på øret får avslutte dagen – å håper jeg bare å få sove noen timer før vi lander i Johannesburg i morgen tidlig ca kl 9.