En utrolig fin dag går mot kveld. Jeg har tidligere fortalt om syklingen i dag, og hvor bra den var. Denne plassen er helt utrolig fin. Den ligger ved Thamalakane River. Denne elva har vært tørr i mange år, men er nå fylt med vatn igjen. Utorlig nok er det et enestående dyreliv, fisk og det som hører med. I elva er det både krokodiller og nesehorn, men vi har heldigvis et godt gjerde mellom oss og elva.
Det er forøvrig en enorm forskjell å komme fra de utbrente og svært tørre bushområdene og til denne delen av landet. Vi slappet av ved poolen omtrent som i syden. Etterpå har vi hatt en fin middag i leiren vår. Samarbeidet mellom oss som deltar og de som sørger for at vi har det bra, kokkene og de andre, blir bare bedre og bedre. Læringskurven er bratt på begge sider, men det virker som om kokken har tatt signalene om at vi egentlig bare ønsker brød, litt ost og syltetøy til Ivar for å være fornøyd på morgenen. i starten var det utallige retter med egg i flere varianter, bønner og pølser. Og når alt dette skal tilberedes etter hver andre i de samme grytene så tar det på tida. Menyen til kvelds var spaghetti med kjøttsaus, søtpoteter og stuing av gulerot/nepe.
Middagen inntas mens vi sitter rundt bålet. Så langt har det gått nå, at Angelika har bestemt seg for å anlegge bålplass i hagen i Duisburg.
Nå sitter jeg i baren sammen med Harald. Han drikker gin tonic og jeg juice. Han er storlig imponert både over internettets muligheter og mine touchferdigheter på pcen.
Ellers har vi hatt en god prat med kokken som heter Alex. Han har jeg fortalt om før. Men samtalene med han røper noen av de forskjellene som tross alt er i dette samfunnet. Han har ingen kuer, og har derfor ingen mulighet til å gifte seg med sin kjære. Han tror ikke på vitenskapsmennene som hevder at vi har samme sol og måne her og i Norge. Kort og godt - en kjekk kar som ikke har fått sjansen til utdanning. Comic - guiden - derimot er veldig bevisst på betydningen av utdanning og språk. Han har også en viss utdanning. Men da jeg viste han bildene av heimplassen min på Os med en uvanlig blå himmel i bagrunnen, så utbrøt han forundret - men er det ikke svart hos dere. Han trodde tydeligvis at Europa er en eneste forurenset verden. Men egentlig har ingen av dem klare formeninger om hvor Norge er. Blant annet ble det spurt om vi grenser til Etiopia.
Jeg foreller ikke disse historiene for å henge ut folk, men mer for å vise at vi kanskje ikke er i verdens sentrum, og også hvor forskjellig utdanning og opplysning som eksisterer i dette samfunnet.
onsdag 22. september 2010
Kveld i Maun 22. september 2010
En utrolig fin dag går mot kveld. Jeg har tidligere fortalt om syklingen i dag, og hvor bra den var. Denne plassen er helt utrolig fin. Den ligger ved Thamalakane River. Denne elva har vært tørr i mange år, men er nå fylt med vatn igjen. Utorlig nok er det et enestående dyreliv, fisk og det som hører med. I elva er det både krokodiller og nesehorn, men vi har heldigvis et godt gjerde mellom oss og elva.
 |
| Barn i Maun. De var nok på vei heim fra skolen, og kom og ba om å bli tatt bilde av. |
Middagen inntas mens vi sitter rundt bålet. Så langt har det gått nå, at Angelika har bestemt seg for å anlegge bålplass i hagen i Duisburg.
Vi har også møtt en representant for Bushway Travels. Dette selskapet skal følge oss gjennom Okawango om noen dager og til Stanleyville i Zambia. Han ga et positivt inntrykk på alle vis. Og vi fikk oppklart en misforståelse - stakkars Thusi. Det viser seg at Thusis selskap egentlig er underleverandør til Bushway Travel, og at det er de som har lagt opp dagplanene, som har vist seg å bli temmelig urealistiske. I tillegg har vi anklaget han for å ha gitt alt for blomstrende omtaler av utsikter og landskap - et landskap som vi faktisk har store problemer med å se forandringer i - bortsett fra områder som er helt utbrente. Unnskyld Thusi!
En annen sak når det gjelder Thusi. Han regner nå med å måtte stå til rette for onklene sine for å lokke uskyldige nordmenn ut på vanvittige eventyr i Botswana. Bestemora er redd for at han dreper oss.
Vi har også møtt en representant for Bushway Travels. Dette selskapet skal følge oss gjennom Okawango om noen dager og til Stanleyville i Zambia. Han ga et positivt inntrykk på alle vis. Og vi fikk oppklart en misforståelse - stakkars Thusi. Det viser seg at Thusis selskap egentlig er underleverandør til Bushway Travel, og at det er de som har lagt opp dagplanene, som har vist seg å bli temmelig urealistiske. I tillegg har vi anklaget han for å ha gitt alt for blomstrende omtaler av utsikter og landskap - et landskap som vi faktisk har store problemer med å se forandringer i - bortsett fra områder som er helt utbrente. Unnskyld Thusi!En annen sak når det gjelder Thusi. Han regner nå med å måtte stå til rette for onklene sine for å lokke uskyldige nordmenn ut på vanvittige eventyr i Botswana. Bestemora er redd for at han dreper oss.
22. september Maun
 |
| Marit, Knut, Ivar og Harald |
tirsdag 21. september 2010
Endelig på nett igjen
Vi har ikke hatt forbindelse verken med telefon eller nett i mange dager. Derfor blir det mye denne gangen. Innleggene kom vel også i feil rekkefølge, men det får dere bare korrigere for mentalt.
Det har tatt meg mange timer å få til dette. En ting er skrive, men å komme seg inn på andres mobile bredbaand er også en prøvelse.
Nå vil jeg ha middag. Bilder får komme når forbindelsen er bedre.
Det har tatt meg mange timer å få til dette. En ting er skrive, men å komme seg inn på andres mobile bredbaand er også en prøvelse.
Nå vil jeg ha middag. Bilder får komme når forbindelsen er bedre.
Femte dag i Botswana, tirsdag 21. september
I dag var vi oppe kl 0530 for å pakke sammen soveunderlagene våre og gå til en høyde på øya for å se på soloppgangen kl 0613. Dessverre var det litt disig, trolig på grunn av røyk fra alle brannene som herjer på de åpne slettene. Sola var imidlertid framme til rett tid, og kom stor og rød opp over horisonten.
Deretter bar det tilbake til leiren for frokost og klarjgøring for opplasting og avang som vi hadde satt til 0730. Det holdt bra.
Turen fra Khubu Island gikk i sin helhet med trucken. Det ble en uendelig lang tur, varmt og støvet. Guiden er temmelig svevende når vi spør på avstander, og det viste seg at estimatene for tid var svært feil. Vi kjørte i ett fra morgenen og fram til 1230 på støvete og nesten uframkommelige veier før vi endelig kom til asfaltveien og kunne sette fart direkte mot Planet Baobab dit vi kom ca kl 1430. Her fikk vi lunsj. Deretter valgte de fleste å dra på tur med firhjuling blant annet for å se på marekatter, mens jeg benytter anledningen til å skrive bloggen. Dette er første gangen på flere dager at jeg har fått ladet pcen og har tilgang til internett.
 |
| Å komme til Planet Baobab var en fin opplevelse, og ga mulighet for dusj og avslapping. Bente, Ivar og Harald. |
 |
| Kokken Alex og Harald kom godt ut av dem med hverandre |
Thusi – arrangøren – kommer i kveld, og det ligger nok an for en alvorsprat mellom han og Ivar i løpet av kvelden. Ankepunktet vi har, er at han har laget et urealistiske tidsprogram for oss, og i tillegg rosemalt landskap og muligheter ut over de fleste proporsjoner, så vi får se.
Fjerde dag i Botswana, mandag 20. september
Kjempedag på sykkelen. Vi holdt tempoet vi hadde lovet hverandre kvelden før. Landskap og vind var som før, men likevel gikk det lekende lett, og det var godt å være ferdig kl 12. I hvertfall godt for baken. Baken får ekstra stor belastning når det blir så mye sitting på sykkelen. Vi er vant til bakker der vi kan reise oss å få litt avlastning, men slik er det altså ikke her. Til sammen syklet vi 83 km, og de siste kilometrene med medvind.
Stort sett kjører alle sammen disiplinert. Unntaket er Harald som er eldst. Han liker å leke seg og legger inn spurter for seg selv underveis. Når vi nærmer oss trucken bruker han også å legge opp til en spurt for å nå denne. Ivar trigges av dette, og jeg tror det ble uavgjort denne dagen.
Plan to denne dagen, var å ordne drikke til maten. Vi kjørte derfor til en litt større landsby, og der var det både pol og butikker akkurat som i Norge, og med stort sett samme vareutvalg delikat presentert. Til og med Sparkjeden var der. Kokken har unormalt god tid enkelte ganger, og denne gangen satt vi i bussen og ventet en halv time. Omsider kom han med et stort brett med smørbrød som han hadde kjøpt – kikket inn i trucken og ropte «Luch for everyone – anyone hungry», og med en kommandostemme fra den gamle britiske armeen. Og naturligvis var alle sultne, og dermed slapp han også unna denne gangen.
Så bar det avgårde igjen, og nå til Kubu Island i Makgadikgadi Pans. Et stykke på bra vei før det bar ut i bushen. Det ble en lang og tilsynelatende endeløs kjøretur før vi kom fram til bestemmelsesstedet. Der rakk vi akkurat å se solnedgangen over Makgadikgadi Pans.
Makgadikgadi Pans er en gammel sjø som har fordampet. En gang hang den sammen med Okawangodeltaet. Så skjedde det en landheving som gjorde at sjøen tørket inn, og etterlot seg et enormt område med saltflater på størrelse med Belgia. Og ute i denne sjøen ligger altså Khubu Island. I regntiden fylles det opp med vatn. Dyr og fugler flokker seg til området for å nyte godt av den stor mattilgangen som plutselig vokser fram. Etter litt tid tørker alt opp igjen.
På hele øya vokser det noen kjempestore og flotte Baobabtrær, med flere meter i diameter for enkelt av dem.
Denne kvelden tok vi oss tid til en liten presentasjon av hverandre. Det var interessant blant annet fordi vi fikk høre mer om våre afrikanske venner og deres tradisjoner.
Hillary Clinton ble i sin tid kjent for følgende utsagn; It takes a village to raise a child». Dette er hentet fra Botswana. Her oppdras barna i hele landsbyen og i familien. Og de blir betraktet som sønner og døtre. Derfor nytter det ikke å ha bryllup der du bare tar med det forloverne dine til en stille seremoni. Her skal hele landsbyen være med.
Alle menn skal ha kyr. Uten kyr og uten å være gift, blir du ikke regnet med og får ikke være med å bestemme i familiesammenheng. Comic – guiden – har 26 kyr, mens Thusi – operatøren – har 25. Da Thusi skulle gifte seg, måtte han ut med 8 kyr for sin kone, mens Comic slapp unna med 4. Antallet varierer fra landsby til landsby, men det nytter ikke å bytte dem ut verken med penger eller andre verdisaker. Så tegn på velstand her er mange kyr og mange døtre – for hver datter kan du regne med medgift.
Derfor var det litt vemodig å høre på kokken – sersjanten – som for øyeblikket senket stemmen og fortalte at han har en datter på 11 år, og at han har så inderlig lyst til å gifte seg med dama si (mor til dattera), men at han ikke har kyr og ikke har penger til klær og mat i selskapet. Raskt regnet han etter i hodet at han trenger ca 34000 pula (30000 kr) for å kjøpe nok kyr og for øvrig klare av selskapet. Deretter tok ha opp mobilen sin og viste oss bilde av dattera, så kysset han bildet av dattera flere ganger og lo lykkelig.
Andre dag i Botswana lørdag 18. september
Om morgenen skulle vi opp veldig tidlig for å klargjøre for sykling med avgang kl 7. Her begynte vi å merke at det er forskjeller fra heime. Ting tok lang tid, vi ventet på at Ivar skulle komme tilbake fra flyplassen med en koffert som var feilsendt. Å få tak i den viste seg å være en vanskelig sak, fordi han måtte møte opp selv for å identifisere bagasjen, det var ikke muig for andre å hente den. Dette gjorde at vi kom senere avgårde enn planlagt, og vi var ikke på syklene før var ca åtte.
 |
| Bosted ikke langt fra Gaborone |
Phala Lodge har status som campingplass. Det viste seg å være et ganske lite område med steinvegger omkring. Der skulle vi slå leir, og fikk for første gang se teltene og liggeunderlagene. Hjelperne våre monterte og ordnet for oss denne kvelden, Innen samme område var det også campinghytter. I disse bodde det en gjeng arbeidere på vei til en diamantgruve.
Turens høydepunkt så langt, var besøk heime hos bestemora til kona til han som driver safarifirmaet vi følger. Der fikk vi mat rundt et bål i hagen, og med maten tilberedt over åpen ild i svarte gryter. Det var maisgrøt og kjøtt som ble servert.
 |
| Angelika, Bente, kona til Thusi, Marit og gamlemor. |
 |
| Stor begeistring hos Thusi når han fikk greie på at Knut er verdensmester på ski (veteran) |
Den gamle dama syntes det var svært fint å få besøk helt fra Norge. Men da det ble fortalt at vi syklet gjennom Botswana, så brøt hun ut i høye rop og anklaget Thusi for å lyve. Etter noen minutter falt hun til ro, men ble høylytt bekymret for hva Thusi hadde funnet på. «Thusi, du kan drepe disse menneskene». Bedre ble det ikke når hun fikk høre at eldstemann var 72 år, og at også damene syklet.
Det ble et veldig hyggelig møte ved et bål under fullmånen hos en gammel dame i Afrika. Kvelden ble avsluttet med en overraskelse til Marit som fylte 57 år denne kvelden. De hadde ordnet med kake og hyggelig hilsen, så sang vi fødselsdagssangen som er den samme her som heime.
Vel tilbake ved teltene krøp vi til køys med en god sykkeltur bak oss og mange gode minner.
Dessverre viste det seg at en av gruvearbeiderne tydeligvis hadde lyst til å høre radio om natta, og han hadde nok hørselsskade fra gruva. Det ble et forferdelig leven, så Harald krabbet ut i bare underbuksa, banket på døra og skrek «silence», men ingenting skjedde. Omsider kom vakten og fikk på en eller annen måte stoppet den radioglade mannen.
En ting til slutt. Det dukket plutselig opp to ganske unge damer i gule t-skjorter, og med hver sin koffert i handa. Dette skulle vise seg å være enda en kokk og en servitør. Så nå er det altså åtte turister, guide, sjåfør, to kokker og en servitør. Forstå det den som kan.
søndag 19. september 2010
Tredje dag i Botswana, søndag 19. september
Planen var at vi skulle starte syklingen kl 0630 og så sykle 180 km til Khama Rhino Sanctuary. Hver 50 km stoppet vi for etterfylling av flasker osv. Samme landskap som før, flatt og motvind. Vi kjørte hardt fram til Serowe etter 150 km. Da var det så varmt, og så lite lystfullt å fortsette at Ivar, Steinar og Bente valgte å sette seg på bussen for å kjøre til Khama Rhino Sanctuary der vi skulle overnatte. Harald, Marit og Knut ville sykle helt fram og ble fortalt at det var 15 – 20 km igjen. Vår beslutning viste seg å være klok, lengden var ca 40 km og til slutt måtte de leie syklene i dyp sand i over en halv time.
Marit og Bente syklet deler av strekningen, og spesielt for Bente er det ikke så greit fordi hun ikke er helt frisk.
Det var litt laber stemning på kvelden, og Ivar var lite fornøyd. Han mente vi hadde kjørt veldig bra lagtempo denne dagen, men at meningen med turen ikke var å komme fra sted til sted for enhver pris, men heller å nyte og oppleve. Slik denne dagen hadde forløpt ble det ingen ting til andre gjøremål før mørket faller på ved sekstida om kvelden, Det var en bra samtale, så vi ble enige om å sykle i rolig tempo fra kl åtte til tolv på mandag.
Kokkene ordnet middag under åpen himmel og over åpent bål. De bruker bare ved til å fyre med og tre svarte gryter med bein på til å koke i. Middagen var god og vi fikk endelig se hva kokka og servitøren var gode for. Dagen før hadde de irritert ved å stelle seg en time og dermed forsinke avgangen med et kvarter. Men når de satte igang med grytene sine så ble det sving på sakene. Maten var god og vel presentert. Det var et savn at vi ikke hadde drikkevarer til maten, så det ble også lagt en plan for å rette på det.
fredag 17. september 2010
Ankomst til Afrika fredag 17. september
Etter en lang flytur landet vi i Johannesburg kl 0830, noe etter ruten. Vi mistet flyet til Gabarone, og fikk ny flyavgang kl 14. Tida vi fikk til disposisjon brukte til å se oss om på den nyombygde Oliver Tambo International Airport. Det er en imponerende flyplass, og med svære butikkarealer. Dessverre viser det seg at det er omtrent akkurat det samme utvalget og de samme butikkene som en finner på de fleste flyplasser i Norge og i Europa. Ting går litt saktere og litt mer omstendelig enn vi er vant til heimefra. Vi har vært gjennom samme sikkerhetskontrollen to ganger, og jeg vet ikke om jeg følte meg så veldig mye trygger etter disse. Av en eller annen grunn sto betjeningen å så helt andre veier når jeg passerte portalen – pep gjorde det også, men ingen gjorde mine til å undersøke nærmere.
 |
| Slik ser bilen ut. Den kalles The Delta Queen. |
Flyturen til Gabarone gikk veldig fint – vi fløy Dash 8, samme som Wideroe. På flyplassen ble vi møtt av de som skal følge oss på første halvdel av turen, Focused Travel. Det var en veldig vennlig og fin velkomst, og det er tydelig at nå skal vi ikke bære og sjaue selv. Vi fikk også et første møte med bilen som skal følge oss. Det er en stor lastebil med en kasse bakpå til å sitte i og til ha med bagasje. Det er ikke noe luksuskjøretøy, men det går framover.
 |
| Kokken Alex, sjåføren Diesel og guiden Comic på flyplassen i Gaborone |
I morgen kommer jeg tilbake med en liten presentasjon av turdeltakerne.
Avreisedag torsdag den 16. september
Kjørte til hytta på Os i går. Dagen startet tidlig. Allerede klokka seks var søvnen unnagjort. Dagens første økt gikk med til å å få hybridsykkelen i god skikk. Vask, smøring av lager og demontering bagasjebærer og ekstra vekt gikk unna i en fei. I går fikk jeg greie på at tre av de andre likevel skal kjøre racersykkel. De har funnet noen dekk som skal være bra. Lysten til å bruke landeveissykkelen er imidlertid så stor at jeg bestemte meg for å gjøre ett forsøk til på å skaffe dekk. Hybridsykkelen må imidlertid med på lasset til Gardermoen, i tilfelle jeg ikke lykkes med å skaffe dekkene. Grethe er med på turen, og skal ta bilen heim igjen. Nedover Østerdalen brukes tida til telefonering med sykkelbutikker langs ruta.. Viljen til å hjelpe er stor, og omsider blir det napp. Sport 1 ved Oldrud City har dekk jeg kan bruke. Selv om det blir noen kilometer ekstra, så legges turen dit. Der treffer vi på en hyggelig kar i et kjemperotet sykkelverksted. Han ordner dekk, gir skikkelig rabatt og monterer «gratis». Dette er en stor seier. Endelig er det 100% sikkert at jeg kan kjøre racersykkel i Afrika, og hybriden kan bli med tilbake til hytta på Os.
På Gardermoen møtes vi for første gang alle som skal være med på turen. En broket gjeng som jeg skal komme tilbake og presentere etter hvert.
Som vanlig var tankene på jobben, og den mest grunnleggende dårlige samvittigheten i forhold til alt jeg burde ha gjort ble forsøkt stagget ved hektisk innsats på PC og mobil helt fram til flyavgang. Nå håper jeg denne følelsen slipper taket, - men Gud vet. Å reise til Afrika er ikke hva det var. Før reiste folk ut som misjonærer, eventyrere eller røvere. Om de kom heim, og når, var nok åpne spørsmål. Mange hadde sikkert ikke kommunikasjon heim til Norge i det hele tatt. Slik er det ikke lenger. Nå er mobil og PC like tilgjengelig der som heime – og dermed er også jobben nær. For å få avstand til hverdagen må jeg nok bruke viljen.
Flyturen til London startet 1505. Og vi fløy videre fra Heathrow kl 20 norsk tid. Jeg har aldri vært ombord i et så stort fly – en Airbus 340 med plass til 600 passasjerer tilhørende South African Airlines. Ombord er det servering av mat og drikke, ingenting å utsette på det. Teppe har vi fått, og røde og blå masker til å ha for øynene. Det er en lang flytur, ca 12 timer. Lange flyturer er en belastning for kroppen, og vi blir oppfordret til å drive med fysisk aktivitet – f eks å løfte føttene fra golvet og vifte med tærne – det er trening det, - og så ikke glem å rynke panna!.
Fin jazz på øret får avslutte dagen – å håper jeg bare å få sove noen timer før vi lander i Johannesburg i morgen tidlig ca kl 9.
tirsdag 14. september 2010
Deltakerne på turen
 |
| Ivar Westby |
Ivar er pensjonist. Han avsluttet karrieren som informasjondirektør i Petersonkonsernet i Moss.
Det er også Ivar som har tatt initiativet til denne turen, og som har vært primus motor for planleggingen.
Bente Westby – 55 år. Legsekretær. Gift med Ivar for 15 år siden. Bor på Nesodden. Ivrig bridgspilller, rett fram og fin å være sammen med. Etter at hun traff Ivar, så ble også Bente bitt av sykkelbasillen. Hun har konkurrert både i Norge og internasjonalt og kan se tilbake på mange gode plasseringer. Hun rolig en av to kvinner i landet som har opplevd å få temposykkel i 50-årsgave.
Harald Kvernrud – 72 år. Født på Jaren Hadeland og nå bosatt i Asker. Aktiv veteransyklist. Startet for alvor med sykling som femtiåring. Arbeidet i bank, og pensjonerte seg 62 år gammel- Deretter bodde han tre år i Sør Afrika med sin tyskfødte kone. Tilbake i Norge som 65 åring tok han ut drosjeløyve i Asker. Han kjører fortsatt drosje, men måtte gi fra seg løyve da han ble 70 år. Harald har knivet med Ivar om mesterskap og titler i mange år. Harald er gift med Monica som ikke deltar på turen. Han og Monica har en drøm om å bosette seg i Sør Afrika halve året når Monica går av med pensjon. Harald er en energisk mann som prater mye. Han må stadig stagges når vi er ute og kjører fordi han har en tendens til å dra av gårde litt i raskeste laget når han skal trekke. |
| Knut Kvernerud og Marit Moen |
Knut Kvernrud – 66 år. Ynger bror av Knut. Født og oppvokst på Jaren Hadeland. Bor nå på Lillehammer sammen med Marit Moen. Aktiv syklist og skiløper. I unge år var det mest sykling det gikk i. En rekke gode plasseringer fra aktiv sykling og fra ski. På ski er han blant annet verdensmester i sin klasse. Som femtenåring begynte han i arbeidslivet i Hadeland Energiverk. Allerede første året var han utsatt for en stygg ulykke. Under demontering av strømledninger viste det seg at stolpen han klatret i, var råtten ved rota, og da ledningene ble klippet så veltet den overende. Knut ble med i et fall på åtte meter. Han ødela seg stygt. Han unngikk varige men, og fortsatte å arbeide i e-verket ffram til han gikk av med pensjon som 62 åring. Harald er en stødig kar med stor myndighet i feltet når vi sykler.
Marit Moen – 57 år, Bor på Lillehammer – bioingeniør. Samboer med Knut Kvernerud. Marit har vokst opp i Ringebu. Ved siden av arbeid og trening er hun opptatt av lokale mattradisjoner. Ellers bruker hun mye tid på famile, barn og gamle foreldre. Etter at hun traff Knut har hun vært opptatt av å matche han når det gjelder trening for at de skal ha noe felles.
Wolf – 60 år – kriminalkommissar, bor i Duisburg i Tyskland. Gift med Angelika. Angelika og Wolf kom med på turen i siste liten, og sykler ikke. Det betyr at de sitter på bilen hele tiden. Ivrig motorsyklist. Han har en BMW 1100cc. Med sykkelen har han vært på lange turer til blant annet Norge og Korsika.
Angelika – 58 år – sekretær ved ved Max Planck Institut für kohlenforshung (forskning på kull). Hageentusiast med en etter sigende fantastisk hage. Hun holder seg i form med jogging. Wolf og Angelika kom med på turen fordi de kjenner Knut og Monika Kvernerud. Hun er kusine til Monika. Underveis følger både Wolf og Angelika med på kart og reisebøker og er svært oppdatert om alt vi opplever.
Steinar Gynnild, 60 år. Senior programleder i Faveo AS, nordens største firma innen profesjonell prosjektledelse. Bor i Trondheim, gift med Grethe som dessverre ikke kunne delta på turen av helsemessige årsaker. Ved siden av jobben er Steinar opptatt av historie, har restaurert en 1956 modell Tempo Villiers, og han holder seg i form med sykling. Til forskjell fra de øvrige karene som er med på turen, så har ikke Steinar realisert sitt store skjulte talent for sykling. Han sykler derfor for å holde seg i bra form, og fordi han synes det er morsomt.
Steinar har vært venn med Ivar i tretti år, og de møttes første gang mens de begge var ansatt i Norsk Lærerlag på 80-tallet. Det var Ivar som ga inspirasjon til å begynne sykle.
Det er også Steinar som i hovedsak skriver bloggen fra turen,
Den lokale staben
Guiden heter Comic, og ha to års teoretisk og praktisk utdanning som guid. Rolig og interessant kar som er glødende opptatt av dyr og avhengigheten mellom dyr og mennesker. Gift med politidame, og en rik mann fordi han har 26 kyr og to døtre. Dessuten har han nettopp bygd seg et nytt hus med ti rom. Faren arbeidet i gruvene i Sør Afrika i aparthaidperioden, og klarte å skaffe penger slik at alle barna fikk utdannelse. Comic er veldig opptatt av at barna skal lære engelsk, fordi han mener det er en forutsetning for et godt liv. Derfor prater de engelsk heime, og på skolen.
Sjåføren heter Diesel og er til daglig soldat på niende året. Han driver med sjåføropplæring, og bruker fritida si som sjåfør på safari. Stødig gutt med godt smil som snart skal bli far.
Chefen heter Alex, Han er født på grensen mellom Sør Afrika og Botswana da foreldrene måtte flykte på grunn av apartheid. Forteller at han stort sett arbeider for charity, veldedighet, og det har nok ikke gjort han til en rik mann. Humør har han, og en voldsom stemme som han tar i bruk når han skal prate engelsk til oss turister.
Chef two er Sophie. Ei lita dame på 32 år som like å holde utseendet sitt i orden. Ser ut til å være god til å lage mat. Hun leter etter en mann å gifte seg med. Arbeider som kokk i et gruveselskap.
Servitøren heter Calepo og er 31 år. Hun ønsker seg at alle skulle være rike, og at hun får seg en god mann. Hun har tatt utdannelsen sin delvis i Zimbabwe. Til daglig arbeider hun som servitør i et firma.
Operatøren er Thusi. Han er vel 30 år, gift og venter sitt tredje barn. Utdannet elektoringeniør fra London, og har arbeidet som sjef for strømforsyningen i det nordlige Botswana inntil han ble grepet av safaribasillen og startet sitt eget selskap, Focuse Safaris. Født i ei leirhytte, men fikk seg utdanning og kommer seg fram.
mandag 13. september 2010
Sykkeltrøbbel
Så, noen få dager før avreise, får vi omsider monsterdekkene fra Schwalbe. Dessverre viser det seg at de gir en større radius på hjulene enn det som er mulig på en landeveissykkel. Derfor er vi nå innstilt på å bruke hybridsykler der vi kan bruke dekkene. Det er tyngre sykler og med mer oppreist sittestilling. Det var ikke førstevalget vårt, men det ser ut som eneste fornuftige valg akkurat nå.
En viss modifikasjon av syklene er aktuelt. Blant annet vil vi kunne bytte til racerhjul, noe som vil spare en god del vekt. Dessuten er sal og evt også framgaffel aktuelt å bytte ut.
Bortsett fra denne endringen går forberedelsene framover. Vi har kontroll, og trenger bare å få pakket alt sammen på en hensiktsmessig måte.
En viss modifikasjon av syklene er aktuelt. Blant annet vil vi kunne bytte til racerhjul, noe som vil spare en god del vekt. Dessuten er sal og evt også framgaffel aktuelt å bytte ut.
Bortsett fra denne endringen går forberedelsene framover. Vi har kontroll, og trenger bare å få pakket alt sammen på en hensiktsmessig måte.
tirsdag 7. september 2010
Oversikt over turen
Sykkelsafari i Botzwana 17. september til 4.oktober 2010 –avreise Norge 16. September.
Vi blir en gruppe på åtte personer som skal oppleve Botzwana delvis fra sykkel, delvis fra åpen landrover og delvis via kano og båtcruise. Natur, dyreliv og samvær med lokalbefolkningen vil være de sentrale opplevelseselementene. Overnattingene vil skje delvis i lodger og delvis i telt i tilknytning til lodgeområdene. Altså en vill blanding av villmannsliv og komfortable lodger.
Temperaturene vil være som følger: Gjennomsnittstemperatur 25-27 grader. Gjennomsnitt maxtemp 33-35 grader. Gjennomsnitt minimimstemp 16-18 grader.
DAGSRYTME OG MAT
På dager med sykling må vi prøve å komme avgårde ved soloppgang (ca. 6.00). Det for å unngå for lang tid på sykkel i den varmeste perioden på dagen.
Vi har med oss egen kokk som tilbereder maten. Frokost som regel i campen før vi drar 05.30-06.00 , men kan også avtales å få underveis. Lunsj underveis 12.30-13.30 . Middag i camp om kvelden 18.30-20.00. Måltidet ”Braai” er barbecue.
KORT GJENNOMGANG AV RUTA VÅR
Dag 1 Vi ankommer hovedstaden Gabarone ca kl. 12.00 lokal tid (GMT + 2 timer) ettr flytur via Johannesburg. Blir hentet på flyplassen og kjørt ca 15 km til Cresta Lodge(overnatting med lunsj,middag og frokost) Her vil alle få utlevert reisebeskrivelse og få en kort gjennomgang av denfør lunsj. Ettermiddagen er avsatt til guided omvisning i Gabarone og omegn.
Dag 2 120 km sykling (6 t) + 230 km med bil til Mahalapye
Starter tidlig om morgenen og sykler ruten for Gabarone Cycling Championship, den vakreste sykkelruta i sør. Landskapet er bølgende åser og gressletter med slake bakker, gjennom spredt beliggende landsbyer, omgitt av fjell. Arbeider med kontaktaktiviteter med lokalbefolkningen. Deretter biltur til overnatting på Pala lodge Camping med varm dusj og vaskemuligheter. Lunsj og middag.
Dag 3 160 km sykling (8 timer) til Khama Rhino Sanctuary
Igjen ut på sykkel tidlig om morgenen i retning Serove. På denne veien passerer vi en rekke steder som er sentrale i landets historie. Landskapet er bølgende og vi passerer en rekke landsbyer hvor vi vil legge opp til kontakativiteter med lokalbefolkningen. Overnatting på Khama Rhino Camping. Varm dusj og vaskemuligheter. Lunsj og middag. Khama Rhino Sanctuary er et resrvat opprettet for å ta vare på utrydningstruede hvite og sorte neshorn.
Dag 4 180 km sykling (9 t) + biltur til Kubu Island
Sykler i nordvestlig retning i åpent og flatt landskap i denne meget rolige delen av landet, hvor vi knapt vil se en sjel mellom mellom de spredet beliggende landsbyene.(kontakt med lokalbefolkning underveis). Etter syklingen kjører vi bil til Kubu Island ved Makgadikgadi Pans ved bredden av enet gammelt sjøområde og er omgitt av vakre boabo trær.. Det er en stemning i dette området som inviterer til fred og ro i sjel og sinn. Ingen steder har så vakre solnedganger som her, og vi legger opp til en kveld med fotosession, en kald drink og en natt under Afrikas stjernehimmel. Camping med lunsj og middag. Bush shower og vaskemuligheter.
Dag 5 Firhjuling til Planet Boabab (ikke helt sikkert, jobbes med saken. Hvis bortfall, påvirkes pris)
Drar ut etter frokost. Mulighet for en times tur med 4-hjuling over Ntwetwe Pans til Planet Boabab. Sletta foran oss rekker så langt øyet kan se til den berører skyene. Påstås ikke mulig å sykle pga løs sand. Vi får se på det. Beskrives som” den mest minnerike ”ride of your life”.
Ved ankomst Planet Boabab blir det guided tur i området: økologi, geologi og boababtrærnes egen biologi.
Ettermiddagen kan vi tilbringe med å dyppe kroppen den største poolen i Kgalagadi. Camping med frokost, lunsj og middag. Varm dusj og vaskemuligheter.
Dag 6 180 km sykling til Maun (9 t)
Igjen opp tidlig om morgenen og på sykkelen vestover mot Maun, landets turisthovedstad og innfallsporten til verdens største innlandsdelta – Okavango Delta. En svært vakker strekning med muligheter til å teffe på elefanter og andre dyr underveis. Store skiftinger i vegetasjon og lett å føle seg ”i ett med naturen”. Vi får en ”Bush braai” servert underveis. De siste 30 km går med bil, men hvis noen ønsker det, kan de sykle også disse km. Overnatting på Audi Camp ved Thamalakane River. Lunsj og middag. Varm dusj og vaskemuligheter.
Dag 7 100 km sykling (5 t) til Lake Ngami
Ut på sykkel tidlig på en fantastisk vakker strekning langs vannveier og frodige grøntområder. Ved ankomst en lett ”Braai” før en guidettur i området. Overnatting Lake Ngumi Camping. Bush Shover og toilett. Lunsj og middag.
Dag 8 180 km sykling (9t) til Nguma Lodge ved Okavango Delta
Igjen tidlig opp for å sykle gjennom samfunnene som kaller Delta for sitt hjem. Her vil vi ha hyppig kontakt med de fargerikeOvahererofolkene – Bambukushu og Batowana. Det hevdes at vi vil få en følelse av ”paradis” ved ankomst Nguma Lodge Camping med lunsj og middag.
Dag 9 og 10 Okavangodelta med mokoro-ekskursjon og øycampinh
Vi dra ut i den vestlige delen av Okavango Delta, beskrevet som” a special corner of Paradise”. Når vi kommer fram til deltaet flytter vi utstyret over i motorbåter og cruiser langs de trange papyrusomgitte kanalene og nyter det rike fuglelivet og det overveldende landskapet. Dypere inn i deltatet møter vi lokale padlere med sine ”mokoros” – tradisjonelle uthulede kanoer). De taross en rolig tur til en øy, der vi vil tilbringe 2 dager med å oppleve dette vakre området fra mokoro og guidede gåturer. Camping ”Wild” med bushshover og bushtoilett. Frokost, lunsj og middag.
Dag 11 og 12 Moremi Game Reserve ett av de mest spennende villmarksområdene i Botzwana.
Dag 11: først ca 6 t med bil til Maun. Ca 2 t pause her for vedlikehold av bil og utstyr. Shopping. Herfra kjører vi ca 1,5 t gjennom sydlige del av Moremi Game Reserve,. Overnatting Kazikini Camp.
Dag 12: Game drives i Moremi nord. Enten heldag eller delt opp på formiddag og ettermiddag (avh. av forholdene). Overnatting Khwai Camp
Camping på private campingplass med Bush-opplegg. Frokost, lunsj og middag.
Dag 13 og 14 Chobe National Park
Dag 13 Moremi-Savuti 120 km.( 5-6 t gamedrive) Dag 14 Savuti-Chobe River (ca 5 t gamedrive) Ikke tillatt å sykle i nasjonalparken.
2 dagers safari i Chobe Nasjonalpark på utkikk etter de ulike ”villdyrene” på tørrområdene ved Savuti og langs bredden av Chobe River. Privat Camping med bushopplegg. Frokost, lunsj og middag.
Dag 15 og 16 2 netter i komfortabel lodge i Livingstone
Etter en morgengamedrive plukker vi opp syklene ved grensen mellom Botzwana og Zambia. Vi krysser Zambesi River med ferge og sykler til Livingstone på Zambisk side av Victoria Falls og fram til en komfortabel lodge for 2 netter. Første ettermiddag besøk til fossefallene. Andre dag har vi muligheter for: ”White water rafting” ned Zambesi Gorge, kanotur på øvre Zambezi River, elefantriding og helikoptertur over Victoria Falls. Dette er frivillig og noe vi må betale ekstra for. Pris for helikoptertur er f.eks. 100 euro. Skal sjekke øvrige priser. Vi har jo nå syklene, så det er sikkert mulig å få til en sykkeltur dag 2 for de som ikke vil bruke penger på disse aktivitetene. Sjekker det.
Dag 15 frokost og Lunsj. Dag Frkost. Ev lunsj og middag for egen kost.
Dag 17 Fly hjem fra Livingstone på formiddagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)